De aller fleste foreldre har ambisjoner på sine barne vegne. Alle ønsker vi vel at ungene våre skal lykkes i det de holder på med. Så langt er alt vel og bra. Verre er det med de foreldre og ledere som setter overambisiøse mål for podene. Vi har vel alle sett, og ikke minst hørt dem når de gestikulerer og skriker til de små for å fortelle dem hva de skal gjøre. I tillegg klager de samme ofte høylytt på dommeren.

I alle kamper har vi dommere, eller kampveiledere som de kalles når de yngste er i aksjon. Ofte vil både foreldre og ledere være uenige i dommeravgjørelser, men vi må allikevel forsøke å unngå negative tilrop, da dette bare ødelegger for spillerne og dommeren. Konsekvensen blir også lett at vi ikke greier å rekruttere nye dommere blant våre ungdomsspillere.

Gleden ved å mestre, gleden ved fellesskapet og gleden ved den frie utfoldelsen må alltid stå i fokus. Positivt engasjement fra foreldrene, også på tribunen, er meget viktig for lagene våre.